Det har ikke blitt kåret Sildekonge siden 2016.

2016 - Flora kommune

I år feirer vi som kjent 25 års jubileum for Sildebordet. Med dagens pris vil vi ha delt ut denne æresbevisningen 25 ganger, men til i alt 35 personer elller organisasjoner. Sildekomiteen mener vi nå har hedretde fleste aktuelle aktører i vårt distrikt, og årets pris avslutter derfordenne tradisjonen.Årets sildekonge eller –dronning burde kanskje fått den første prisenogså. Ingen har vært lenger i bransjen, og vi kan vel si at åretskandidat egentlig ble født for å bli sildefisker. Årets vinner har støtta Sildebordet på ulike måter hvert år, helt fra starten i 1992. Ingen i hele verden har heller konsumert mer sild på en dag enn årets kandidat, og sild preger veldig mange av bildene av årets vinner.

Som noen kanskje alt har gjettet:
Årets vinner er Flora kommune, og vi ber ordfører Ola Teigen om å motta diplomet som bevis på dette.

2015 - Tore Hillersøy

Årets sildekonge er en kjent mann på kysten, – godt kjent fra Svenskegrensa og til Russland (også Shetland/Skottland)

Han er kjent for å være en talsmann for kystnotfiskeflåten, er aktiv på alle møter han deltar, skaper breie diskusjoner, blir alltid lyttet til. Velger ofte å spissformulere seg for å få frem budskapet.Han har vært fisker i heile sitt yrkesaktive liv. Han har fisket på størje , makrell, sei(pale) og ikke minst sild.

Fra Sildelaget – som er en god samarbeidspartner for Sildekomiteen – har vi fått innhentet tall på hvor mye årets sildekonge har fisket siden år 2000 og fram til i dag:

Det er i overkant av 35.000 tonn pelagisk fisk.

På heimebane har årets sildekonge vært en aktiv brubygger i ordets rette forstand. Han, i lag med fiskerkollegaer, har bidratt til å bygge bruer mellom øyene han bor på. Han har også vært en av flere som har kjempet for å få til et svømmebasseng, dette er snart ferdig. Kafe og utleiehytter er også en geskjeft årets sildekonge har styrt med.

I fjor fikk han mye medieomtale etter å prøvefiske etter størje, dessverre ble det ikke noe fangst.

Årets sildekonge er: Tore Hillersøy, fra Bulandet!

Han er medeier og skipper på båten: «Hillersøy» (tidligere linebåt, «Brimøy» Slik «Hillersøy» fremstår i dag er som ny båt, av gamle båten er det vel knapt kjølen som stammer fra dag 1).

2014 - Dag Johannessen, Zier Leendert Vujik og Jan Terje Nord

Flora er som alle vet tuftet på sild, og at det kommer nye generasjoner som kan føre tradisjonene videre er for Florø by og Flora Kommune viktig.

Sildekomiteen har i år valgt å se på personer som har jobbet med sildeproduksjon på land, og har valgt å være utradisjonell ved å kåre ikke bare en, men hele tre sildekonger.

Bakgrunnen for dette er at det er snakk om tre personer som til sammen har nesten 100 års erfaring med mottak og produksjon av sild og pelagisk fisk, fisk som er produsert for og i all hovedsak eksportert til alle verdenshjørner.

De tre begynte alle på «Skaaren» på Fugleskjærskaia på 80-tallet. De har fulgt bedriften fra en

dag-produksjon på kanskje 20 tonn i de heller kummerlige kårene på «gamlebruket» som de fortsatt kaller det, til den moderne fabrikken i Gunhildvågen hvor de fort kan produsere 8-900 tonn på en dag. Fra «gamle dager», med manuell produksjon og et «makkaslet» som de kalte det, til det som faktisk var den første automatiserte konsumfabrikken i verden.

Nesten 100 års erfaring gjør at de sammen med nåværende og gamle kollegaer rundt regnet har vært med på mottak av godt over en million tonn sild og pelagisk fisk. Om vi leker litt med tall og skreller det ned på individnivå, blir det opp mot 3,5 milliarder fisk. Lagt etter hverandre ville det tilsvart nesten 850 000 kilometer, eller over 66 ganger rundt jorden.

De tre er i dag viktige nøkkelpersoner på fabrikken som nå er en del av det store Pelagia-konsernet, og det de ikke vet om sild og sildeproduksjon er det neppe verd å vite.

2013 - Fiskebas

Sildekomiteen seier at det har vært relativt enkelt å kåre årets Sildekonge i år.
Årets sildekonge har etter Sildekomiteen si meining vidareført ein vellykka familietradisjon på ein solid måte.

Sildekomiteen har gitt Sildekongeprisen til fleire av familien sine tidligare generasjonar. Prisen går til eit rederi som sildebyen Florø skal være stolt over å ha. I dag har vi fjerde generasjon som redere. Dei har med seg historie og kunnskap frå sine forgjengere, og kombinerer det med topp moderne teknologi og utstyr. Dette sikrar at den beste drifta blir videreført. Rederiet med sitt mannskap har eit kvalitetsstempel og leverer topp kvalitet som alle fiskekjøparar i Norge og utlandet (Danmark/Skottland/Shetland) set stor pris på. Rederiet har bestilt ein splitter ny båt til nærare 200 mill. kr, utvikla av Rolls Royce. Sildekomiteen har følgande melding til rederi og mannskap, både om den nye båten og kommande fangstar: Tvi tvi!

2012 - Florø sportsklubb

Årets sildekonge har vært veldig viktig for Sildebordet gjennom 21 år. Uten denne innsatsen, hadde det neppe vært mange sildebord – kanskje ingen. Årets Sildekonge har vært representert i Sildekomitéen i alle år, og på den måten vært med på å legge rammene og premissene for at dette er blitt et så populært arrangement.

Årets Sildekonge har noen år vært med å lage maten, alltid vært med på å servere den, og alltid sørga for at det har vært bord å spise ved, benker å sitte på, og scene å underholde fra.

Årets Sildekonge har også sørga for at sponsorene til Sildebordet har fått sine reklameseil på plass, at tivoliet kommer tilbake hvert år, og at det blir Sildedans i Flora samfunnshus hvert år etter sildebordet.

Årets Sildekonge er Florø sportsklubb!

2011 - Atle Hollevik

Årets sildekonge er ikkje berre eit resultat av foreldra, men av jobbetida som Florø opplevde på 50-talet .

Den største sildeoljefabrikken i verda den gong vart bygd i Gunhildvågen, og dei rike sildefiskeria gav Florø eit løft. Årets sildekonge vaks opp i ein kremmarheim, og han var ikkje gamle karen før han kjempa om dei gullkanta ordrelistene til stuertane på snurparane som la til i Gunhildvågen. Konkurranseregelen her var enkel: førstemann fram til stuerten i byssa fekk ordren. Årets sildekonge var liten, kjapp og spenstig,  og han kvidde seg ikkje for å entre båten med eit byks før båten hadde lagt til kai. Sjauarane på kaia følgde spent med i denne nye idretten Årets sildekonge hadde dratt i gang, og dei registrerte at Årets sildekonge gjekk av med sigeren oftare og oftare.

Snurparane hadde oftast kort liggetid under land, og dessutan kom dei inn mot helg. Årets sildekonge måtte organisere leveransar  frå meieri, bakarar og slaktarar til alle døgnets tider for å ordne komplette ordrar til fiskebåtane. Desse leverandørane  var ikkje alltid på plass, og her utvikla Årets sildekonge sitt improvisasjonstalent: DET SOM IKKJE KAN SKAFFAST LAGAR EIN og INGENTING ER UMOGLEG. DET TEK BERRE LITT LENGER TID. To døme på dette:

Bløtkakebaking på kjøkkenet heime i fråvær av mor heiv han seg ut på. Skipparen på ein snurpar runda år på ein sundag, kokken måtte ha ei kake til lunsj og bakaren var bortreist. Årets sildekonge var utom så snarast med kaka godt nedpakka i ei øskje. Då han seinare på dagen leverte resten av varene, sa kokken: kaka var god den, men jaggu var den godt heimelaga.

Ein annan søndag  etter mange dagar med uvær, kom ein snurpar til kai med mykje av utstyret i byssa ødelagt. Denne gongen var det elektrohandlaren som ikkje var å få tak i, Laura og Kåre var på tur, så Årets sildekonge monterte like godt ned Sølvsuperradioen i stova og vaskemaskina i kjellaren og båten var redda og godt nøgd. Mandagen etter vart heimen forsynt med det siste innan radio og vaskemaskin.

Årets sildekonge er i dag kanskje mest kjent som matgrossisten på basen. Oppstarten til denne etableringa er nettopp dei svære sildeåra på 50-talet som gav marknadskunnskap og kapital til vidare satsing. Og når fiskeria gjekk attende, skaut ei ny næring fart. Mange fiskarar og reiarar skifta frå sild til olje, og Årets sildekonge traff igjen gamle samarbeidspartnarar og kundar i den nye oljenæringa på slutten av 70-talet. Årets sildekonge såg muligheter i den nye bransjen, og saman med andre næringsdrivande i Florø reiste han til Stavanger og lærte seg alt om oljen på ein dag…. og lillejulafta i 1985 skreiv han kontrakt med Statoil om matleveringar til Statoil si første oljeplattform Gullfaks A .

I dag leier Årets sildekonge eit konsern med over 40 tilsette innan detalj- engros og skipshandel, alt med utgangspunkt i silda som vart landa i Gunhildvågen på 50-og 60 talet.  Årets sildekonge er Atle Hollevik!

2010 - Harald J. Stavang

Årets sildekonge har god greie på sild og sildefiske. Han har sjølv salta, speka, tørka, kokt og steikt sild frå han var liten. Han har følgt interessert med på trafikken frå båtane som kom for å losse sild frå han var 10 år gammal, og dette driv han med enno. Gjennom ord og bilete frå fangstfeltet, frå lossing, omsetting, konsum, fiskarliv og historie, har han gjennom ein mannsalder dokumentert og skildra alt som rører seg rundt sildefisket på ein folkeleg og levande måte. Han framstår som ein verkelig ambassadør for silda og alt som følgjer med, både i fortid og notid.

2009 - Sivagurunatar Sinnadurai (Guru) og Yogachandran Kasipillai (Yoga)

Dei har begge arbeidd i ca 20 år i sildeindustrien. Guri er filetmaskinist, medan Yoga kontrollerer kvaliteten på fisken dei mottar ved anlegget. Desse to har tatt på land over 500 000 tonn sild kvar, i tillegg til store mengder makrell og andre typar fisk. Begge er tamilar, og dei representerer derfor ei gruppe verdfull og påliteleg arbeidskraft for industrien no og dei siste 20 åra.

2008 - Vidar Ulriksen

Fiskar og politikar frå Batalden, statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet i Stoltenberg-regjeringa 2005-2009. Mangeårig tillitsvald i Norges Fiskarlag.

2007 - Rune Økland

Kjent kjøpmann (Spar Combi) som alltid har gode sildeprodukter til salgs, og har gitt solid støtte til Sildebordet i alle år.

2006 - Magne og Geir Madsen

Far og son, 2. og 3. generasjon Madsen, høvesvis reiar og skipper på Fiskebas – kjent ringnotbåt frå Florø. Nyleg investert mykje i fornying av båten. Båt og rederi er velkjende i alle fiskerihamnene rundt Nordsjøen, og Madsen-karane har ei uvanleg god nase for å finne sild.

2005 - Jon Snilstveit

Brislingfiskar frå Stavang.

2004 - Maks Nilsen

Sildevrakar, no tilsett i Fiskeridirektoratet.

 
2003 - Maria Horne Per Røys

Repr. for fa. Horne, som gjennom omfattande fotografering har dokumentert sildetida i 50-åra på ein god måte. Dageleg leiar av Domstein Kalvåg, som produserer store mengder sildefilet til råstoff for t.d. svenske Abba, og filet til Sildebordet.

2002 - Atle Nekkøy m/fam

Røynde sildefiskarar, m.a. med båten ”Bluefinn”.

 
2001 - Einar Kaarbø, Petter og Knut Ulriksen

Den første var sildesalgslagets mann, de to andre reiarar og skipparar på ”Høvding”.

2000 - Øyafolket v/ Martin Toft

Historisk sett dei viktigaste sildefiskarane og mottakarane, med sildesaltarar på land.

1999 - Bjørn Hatlem

Fabrikksjef Global fish.

1998 - Kåre Gregoriussen

Gammal sildesaltar og oppkjøpar i Batalden.

1997 - Sildekomiteen

Har minna folk om silda som historisk og novarande økonomisk faktor og viktig mat.

1996 - Sigbjørn Stenseth/Hans Hansen

Kjent fiskehandlar i Florø og hans diskenspringar.

1995 - Jon og Harald Skaar

Grunnla den moderne sildeindustrien i Florø gjennom oppkjøp av Florø fryseri/etablering av Skaarfish, no Global fish.

1994 - Olga Knudsen

Mangeårig hovudstillitsvald på hermetikkfabrikken (Bjelland, Norway Foods)

1993 - Rindenes v/Olav Mortensen

kanskje den beste snurpenotbåten frå Flora kommune?

1992 - Kjeld Haus, Per Ottesen og Olav Stavø

Tidl. fabrikkeigar Florø sildoljefabrikk, Kanalen (Havhesten). Tidl. direktør Sildefiskerenes sildoljefabrikk i Gunhildvågen (Ewos). Tidl leiar for Florøkontoret til Noregs sildesalgslag.